Glasset er halvfullt

Oljedirektør Nyland skriver om norsk sokkel:
http://www.npd.no/Publikasjoner/Norsk-sokkel/Nr2-2015/Leder/

Mange står i kø og spår norsk oljeindustris fall og endelikt om få år. Det er for kortsiktig tenkt.

Det pessimistiske bildet deler vi ikke i Oljedirektoratet, selv om næringen er inne i en tid med oljepris- og kostnadsutfordringer. Det kan være på sin plass å minne om at mindre enn halvparten av de forventede ressursene på norsk sokkel er produsert og solgt. I Oljedirektoratet ser vi på glasset som halvfullt, ikke halvtomt. Men også Oljedirektoratet har lenge vært bekymret over kostnadene, manglende effektivitet og de overskridelsene vi har sett de siste årene.

Nær 100 funn evalueres eller skal evalueres for utbygging. Mange av disse kan knyttes til eksisterende felt gjennom en rørledning fra en ny havbunnsinnretning. De siste årene er hele ti felt besluttet utbygd eller ferdigstilt. Bare i 2014 ble fire felt satt i produksjon.

Det største feltet, Johan Sverdrup, skal fra 2019 produsere olje som gir store inntekter til den norske stat i 50 år. Dette feltet kommer i tillegg til de 81 feltene – det høyeste antall noensinne – som i dag produserer olje og gass på norsk sokkel. På disse feltene planlegges eller pågår rundt 165 prosjekter som skal øke utvinningsgraden ytterligere – og med det øke verdiskapingen for samfunnet ut over det som lå i de opprinnelige planene for feltene.

For ikke lenge siden mottok myndighetene søknader fra 43 oljeselskaper som ønsker å lete mer i de modne områdene på norsk sokkel. Trass i nedgangen i oljeprisen søker nær det samme antall selskaper som i fjor (47) nye oppgaver. I desember går søknadsfristen ut for å søke ytterligere utvinningstillatelser i den store konsesjonsrunden – den 23. i norsk sokkels historie. Også her forventer vi stor interesse.

Er så horisonten skyfri? Nei, vi ser at selskapene kappes om å kutte kostnader og å redusere antall ansatte. Hver krone som skal investeres blir vurdert og kalkulert opp og ned i mente. Prosjekter, eksempelvis de som skal øke utvinningsgraden fra produserende felt, samt flere av de nye funnene, skyves ut i tid. For noen prosjekter og funn er dette kritisk. Dette fordi feltet eller transportsystemet som skal ta hånd om de nye ressursene, har begrenset levetid. Bekymringen gjør at vi vil følge særlig godt med for å sikre at arbeidsforpliktelsene i utvinningstillatelsene blir fulgt opp.

Andre funn kan med hell ligge på vent til det aktuelle området er mer utviklet og utbygd. Slik oppnår vi samordningsgevinster.

Situasjonen er ikke ny i oljenæringen. Dette er en syklisk bransje som har opplevd nedturer tidligere. Hver gang har industrien kommet styrket ut, både ved å få bedre kontroll på kostnadene og ved hjelp av økt oljepris. Kostnadsbildet har bedret seg, for eksempel ved at kostnadene for å bore brønner er gått ned, målt mot situasjonen for to år siden. Og flertallet av ekspertene i oljemarkedet uttaler at oljeprisen kommer til å stige igjen. Spørsmålet er altså når, ikke om.

Oljenæringen er av natur langsiktig. Det tar gjerne ti år fra funn til produksjon. Et nytt oljefunns lønnsomhet blir ikke avgjort av dagens oljepris, slik flere framstiller det. Ansvarlige politikere og norsk sokkel-pessimister kan bidra til en bedre debatt ved å ta dette tidsperspektivet inn over seg.

Vi er også bekymret for – i disse tider med kostnadskutt – at viktig kompetanse forvitrer. Det er rom for litt mer framsnakking av en så viktig næring som petroleumsvirksomheten. Husk at de ingeniørene som skal være med og drifte Johan Sverdrup knapt er født.

Om Nortrain

NORTRAIN er landets største senter for utdanning innen petroleumsteknologi og relaterte fag. Gjennom vår egen fagskole og et omfattende kursprogram er vi det selvskrevne valget for alle som drømmer om en karriere offshore.

Leave a Comment